Revy, fest og etterpåfest...

Endelig er energien samla sånn at ett blogginnlegg kan formidles. Lørdag var vi som tidligere nevnt på revy i Varangerbotn. Litt skeptisk må jeg ærlig innrømme at jeg var før vi dro, en revy er jo en rimelig lokal og intern greie. I tillegg skulle jeg jo på fest i lag med gubben, kompisen pluss en hel masse folk som jeg ikke kjenner... ja knapt nok har sett før.

Revyen hadde tittelen «donk mæ her og donk mæ der» noe som kan tolkes på opptil flere måter og i og med at jeg befinner meg i Finnmark, hadde jeg selvsagt valgt den noe grove tolkningen. Heldigvis kunne en trivelig kar vi delte bord med fortelle oss at poenget med tittelen og den røde tråen i revyen var en sak som hadde skapt mye diskusjoner i Nesseby det siste året. Renovasjon- selskapet hadde nemlig satt som krav at søppeldunken skulle stå riktig vei i forhold til henting, og i tillegg klistrer på merker på dunkene som viste hvilken vei dunken skulle stå. Dette hadde tydeligvis folk delte meninger om. Og med den forklaringen ble revyen en umiddelbar suksess for nytilflytta trøndere også. Latteren satt løst og skepsisen forsvant som dugg for solen (klisje – jatakk).

Etterpå ble det som sagt fest med musikk av supergutta fra Karasjok- bandet Pondus. De spilte en salig blanding av danseband, samisk, klisne klassikere og vi klarte til og med å snike oss til en swingdans samt en liten reggae på dansegulvet:)

Etterpåfest hører jo til en god fest og noe sliten tasset jeg etter gubben og kompiser. Vi havnet på etterpåfest i lag med noen revyfolk og musikerne fra Karasjok... Det ble mye gitarspilling, noe joiking og fellesnumre og plutselig satt jeg å diskuterte politikk med ordføreren i Tana. Skjønner ikke helt hvordan det går til at jeg alltid blir fanget i ett politisk nett uansett hvor jeg havner... Ordføreren var trivelig han og reklamerte for Tana som en god og trygg kommune med god økonomi og en fantastisk kulturskole... Vi var begge skjønt enige om at vi ikke forsto hvorfor så mange i Finnmark stemmer Frp når en av deres hovedsaker er å legge ned Finnmark og ikke minst sametinget... Men den som hadde knekt den koden hadde nok blitt statsminister på minuttet.

Når det lysnet mot dag fant kompisen ut at det var på tide å finne en ny fest... Vi labbet avgårde uten egentlig noe mål og mening... Vi fant vel ut etterhvert at egentlig var det vel på tide å komme seg hjem, så der sto vi litt i villrede... Skulle vi gå de 12 km hjem til Nesseby? Da kom det susende en blå bil... «skal dere utover?» spurte han meg... litt forvirra kikka jeg bort på kompisen og spurte «skal vi det?» (Jeg vet jo ikke om jeg bor utover eller innover eller oppover eller nedover) Vi skulle utover og ble kjørt hjem til døra klokka fem søndag morgen! Og alle var enige om at det hadde vært en finfin fest!