Dette er et dikt til kjæresten min, han som æ e så glad i og
som æ har det så godt sammen med. Han som villa være
med mæ helt til finnmark for å leve det gode livet:)
Takk for at du e sammen med nettopp mæ, og at du
holder ut med mine rariteter og innfall;) Så sjøl om vi no
e i februar så får du dette diktet fra mæ å varme dæ på....
Junikveld
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Hans Børli
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar