Jeg og pappa har lett etter ett dikt å lese opp i begravelsen til bestefar, kom da over dette diktet som var så utrolig vakkert. Med enkle ord sier det noe om at vi må huske å leve når vi gjør det...
Minuttene
Vi er minuttene.
Hør som vi går!
Time for time.
År efter år.
Vi går som ebbe
og flo ved din strand,
Livsminuttenes tidevann.
Hva fikk du levd i oss?
Hva fikk du gjort?
Uavbrutt renner vi
bort, bort.
Alltid en bølge som
ruller forbi:
det som bestandig blir
borte, er vi.
Riker går under,
og sekler tar slutt.
Ett blir tilbake:
ett levet minutt.
Det korteste var
hva de færreste rakk.
Tikk!, sa ditt pendelur.
Svarte du; takk!?.
Time for time
år efter år
renner minuttene.
Hør som vi går.
Andrè Bjerke
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar