Måtte bare legge ut det siste jeg får sagt til bestefar i denne omgangen, det er skrevet på dialekt, og kanskje uforståelig for mange, men kommer rett fra hjertet...
Du har alltid vært den trygge gode bestefaren for oss. Det e sjølsagt forskjell på kordan vi huske dæ, mens æ å Sverre har minna fra den tida kor du va aktiv og oppegående, har Helga opplevd mest av dine eldre daga, da kroppen va sliten og hukommelsa sviktende.
Du va alltid tilstede her og no for oss, blid og fornøyd. Helt til dine siste daga va du så glad for å få besøk, men like gla da vi dro, for da kom vi jo snart tebake igjen. På spørsmål om kordan det sto te, har du alltid hatt det samme svaret; jo det e stille å rolig. Å det e ei god betegnelse på dæ; stille og rolig. Du kunna ofte sitt å betrakt verden, får så å plutselig bryt ut me nånn vise ord eller en skjeiv kommentar te det som skjedd rundt dæ.
For Sverre og mæ va du et levende oppslagsverk. Du kunne fortelle detaljerte historier fra krigen, historia fra nærområdet, utviklinga av jernbanen eller rundetidan fra et skøyteløp. Du va så god å fortelle, du fenga vår barnesinn og sjøl våre urolige kroppa satt sæ ned og slukte kvart ord du sa. Så godt fortalte du at du fler ganga fikk være me mæ på skola å dele dine historia for mine klassekamerata.
Du fortalt også my om når du som unge jobba som gjeter oppi Sølliåsen, om lange daga og mye slit. Det va først når æ så nånn unga i nepal, springe etter en flokk geiter i åssidan, barbeint og sliten, æ forsto koffor du snakka så mye om når du va gjetergut, og koffor det hadde satt så dype spor.
Du har alltid vært opptatt av oss barnebarnan og fulgt med på det vi har gjort, sjøl i de siste åran har du prøvd så godt du kuinna å følg med på alle våre krumspring. Du likt godt at ho Helga satsa på hest å sprangridning, men syntes det va skummelt at hu mått hopp så høgt. At Sverre var i militærtjeneste på den russiske grensa satte sine spor, og du kunne fortelle mye om den viktige jobben han hadde gjort. At æ engasjert mæ i SV og kommunepolitikken gjord dæ tydelig stolt, men da æ fortalte at æ sku bi statsminister når æ blei stor, slo du dæ på låret og sa at da hadde æ satsa på feil parti.
Så bestefar, du har lært oss mye. Om tålmodighet, tillitt, takknemelighet og kjærlighet. Du har satt dype spor i våre hjerta og lært oss at lykken kan vær så enkelt som å krype opp i skapet og stjele en mazarin, for så å dele den me dæ i smug.
